Kapittel 20-27

KAPITTEL 27

Etter ca. en halvtime var Holmes, Watson og resten av hjelpetroppen tilbake i Baker Street, rundt bålet i borgen. Politiet hadde arrestert alle de som var innblandet i denne forbrytelsen, bortsett fra Moriarty. Ozzie ga krøniken til Holmes, og begynte å fortelle om krøniken. Den var full av voggeviser, små dikt og sanger fra forskjellige tider. Watson var overrasket, og lurte på om Holmes hadde fått i oppdrag å finne en barnebok, og Ozzie svarte; "Ikke akkurat, doktor. Det er lett å se på alt gullet og alle juvelene på permen at dette er en utrolig verdifull bok. Men det er bare småtteri mot de skjulte skattene denne boken inneholder." Ozzie fortalte at disse "egga" som han hadde nevnt til Pilar, var edelstener, formet som egg gjømt i midten av boka. Holmes fortalte at det var de såkalte Galilea-eggene. "Antageligvis de mest verdifulle smaragdene i verden." sa Holmes. Han fortalte også at Ozzie ikke skulle dra tilbake til avskrivingsbyrået, og at han heller skulle bli i borgen. Wiggins og de andre hadde ikke noe i mot det, og Ozzie ble rørt til de grader. Sherlock Holmes hadde lovet dem eb god belønning, alle sammen. Guttene fikk beskjed om at de måtte hvile litt, for de hadde mer arbeid å se fram til. Pilar, som enda var der, hadde blitt lovet å få besøk på sirkuset, og hadde problemer med å holde tårene tilbake når hun dro. Når hjelpetroppen ble alene, fant de fram ullteppene sine. De la seg ned, og slappet av, mens Wiggins, som ikke trengte å bli bedt to ganger, sang en vise til dem.

KAPITTEL 26

De dro avslappet og mette ned til avskrivingsbyrået, og dro til hver sin plass i området for å følge med på Moriarty og krøniken. De så at det kom tre helt like vogner, med to helt like hester til hver vogn, og de tre kuskene hadde like flosshatter, gråfrakker og lignet hverandre på en prikk! "Det er det gamle begerspillet" mumlet Holmes. Wiggins fikk beskjed om å si ifra om at oppdraget var over. Wiggins klappet Shirley med overdrevne bevegelser. Elliot og de andre forstod greia, og nikket. Samtidig kom det noen mennesker ut med en bok pakket inn i papir. Elliot og gjengen fikk beskjed om å skremme hestene, mens Rohan skulle bli med Holmes. Wiggins, Pilar, Rohan og de andre ble med Holmes inn i et smug ved siden av avskrivingsbyrået. Der sto det en annen hestedrosje å ventet. Etter litt om og men fikk de tak i både Ozzie og krøniken.

KAPITTEL 25

Tre dager var gått, og Wiggins og Pilar hadde ikke hørt noe fra Ozzie. De hade såvidt vært i butikken, og der så de Ozzie som kopierte en bok. Ozzie hadde fortalt Pilar at Moriarty ikke var død, og at han holdt på å kopiere stuartkrøniken for han. Ozzie sa også at det ikke var en bok, men en skattekiste. Det som sto i den betydde ikke noe, men at det var egg nok til å kjøpe en hel hær i boka. Holmes ble ikke stort overrasket, og sa at de skulle begynne å planlegge neste trekk, som var å redde både Ozzie og krøniken, samtidig som de måtte ta Moriarty. Han fortalte også at han hadde bestillt krøniken av Moriarty, men at han måtte avlyse den nå. Han hadde gitt seg ut for å være Stocker Bowes, en sveitser med dårlig rykte som samla på sjeldne bøker. Moriarty hadde kontaktet han dagen etter, og sagt at handelen var i boks. Holmes og de andre måtte være med avskrivingsbyrået om ca. tre timer, men mens de ventet tok de seg en liten mat pause.

KAPITTEL 24

Når de hadde kommet fram til Baker Street, sa de "adjø" og gikk hver for sitt. Ozzie gikk tilbake til butikken og la seg. Når han våknet igjen, møtte han Crumblys ansikt. Han virket rar. Dette var dagen han skulle få det store oppdraget sitt. Når han kom ut til mannen, virket han veldig merkelig. Han hadde med seg en bok. Den var dekket med juvel. Ozzie la fort merke til at dette var stuartkrøniken, og at den fyren... Det var Moriarty! Han var ikke død, og nå ville han at han skulle kopiere stuartkrøniken! Moriarty var så imponert over kopierings-evnene til Ozzie, at han tilbudte han en jobb hos ham, men først måtte han gjøre arbeidet ferdig, iløpet av fem dager bare! Moriarty hadde eltet to mannfolk hos Crumbly, slik at de kunne holde øye med Ozzie når han kopierte.

KAPITTEL 23

Holmes, Ozzie, Wiggins, Pilar og Rohan ble kjørt tilbake til Baker Street. Guttene og Pilar fikk skryt av Holmes for innsatsen den kvelden.

KAPITTEL 22

Vile fortalte at han var alene om å planlegge inbruddet av stuartkrøniken, og at Moriarty hadde tatt med seg krøniken til døden. Holmes var sjokkert.

KAPITTEL 21

Ozzie klarte å fange den pukkelryggede mannen som passet båten, mens Wiggins fikk tak i veskene som Vile og Moriarty hadde, samtidig som Holmes dro etter vogna som Moriarty prøvde å flykte med. Vile var på vei ned mot båten for å slippe unna, men Ozzie hadde tatt vekk all kulla fra båten og motoren, slik at når Vile slå på båten, og prøvde å rømme, kom han seg ikke langt. "Dette skal koste deg dyrt, din elendige, lille rakker. Du kommer ikke til å leve lenge!" ropte Vile til Ozzie, når han så politibåten som kom mot han. Imens hadde Holmes klart å komme seginn i vogna, og med hjelp av Rohan, fikk de kusken vekk, slik at Holmes hadde styringa over vogna, men det gikk ikke så fint som han trodde. Han læsnet de vettskremte hestene fra vogna, og når han gjorde det, så han at vogna var på vei mot bryggekanten og vannet, så han hoppet ut av vogna før den landet i vannet. Moriarty hadde vært bak i vogna, men han dukket ikke opp til overflaten.

KAPITTEL 20

Kusken, Vile og en annen mann sto ved siden av vogna. To av mennene bærte på en stor veske. Vile og den andre mannen gikk inn i et hus, mens kusken ble stående igjen for å passe vogna. I samme øyeblikk hadde Wiggins listet seg så stille han klarte mot husveggen, men med et uhell sparket han i en blikkboks som lagde lyd. Kusken kom gående mot han, men da løp han så stille han klarte inn i et portrom. Når kusken ikke så noen i nattemørket, gikk han tilbake.

Ozzie begynte å forme en plan for hvordan han kunne ta Vile. Han husket at Holmes hadde sagt at de ikke måtte ta kontakt under noen omstendigheter, men var det noen andre muligheter? Han fikk øye på noe fiskegarn, og husket å ha sett en blokk og en talje et sted.

Gatelyktene på gaten lyste opp rommet Vile og den andre mannen befant seg i. Holmes tok opp en kikkert og begynte å studere. Pilar fortalte at hun kunne lese på munnen, så Sherlock ga henne lov til å se etter Vile og denne ukjente mannen. Vile fortalte at han hadde dumpet Cæsar og Penelope i elva. Den ukjente mannen, som het Moriarty, rekte krøniken til Vile. Holmes gikk ut, mens Pilar ble igjen på rommet.

Kapittel 18-19

KAPITTEL 19

Det var en grå dis over hele området, som gjorde det vanskelig å se. Ozzie hørte en stor, åpen båt med dampmotor. Han fikk såvidt sett den i noen sekunder, men så tyknet tåka. Han skjønte at det var Orlando Vile som kom for å gjøre forretninger. Han var magert kopparret, og hadde en bart som gikk ned på begge sider. Han holdt en stor, firkantet veske. Han tenkte at veska innholdt Stuartkrøniken!

Wiggins satt nervøst på en snudd bøtte, mens han matet Shirley(ilderen hans) med brødsmuler. Han tenkte på den foreldreløse barndommen hans, og grøsset. Dette stille området gikk han på nervene! Etter litt dukket det opp en hestevogn. Vogna bråstoppet foran et hus, tvers overfor huset hvor Holmes og Pilar var.

Rohan lå i en tønne rett ved siden av Vile som røkte. Han var redd for å begynne å hoste.

Vile gikk mot vogna, og forsvant bak den. "Pokker, også! Vi kan ikke se dem." utbrøt Holmes.

KAPITTEL 18

Taxien kjørte dem til et øde havneområde. De gikk inn i et hus, opp en trapp og spratt i taket- noen tok dem på skuldra. Det var Pilar. Hun ville hjelpe dem med oppdraget, og latet som om hun ikke viste hvor hun skulle dra herfra, og at hun ikke torte gå alene. Plutselig kom en sjømann ut av et rom, tok Wiggins og Ozzie i skuldra og løftet dem inn i et rom. Så tok han Rohan og Pilar og løftet dem inn på samme rom. Når sjømannen hadde lukket døra, fikk de vite at sjømannen var Holmes. Han fortalte dem at Orlando Vile bruker å møte sine forretningsforbindelser her i området, og at de måtte overvåke bryggeområdet og få inn så mye informasjon som overhodet mulig, og de fikk ikke ta kontakt, "Dere skal bare observere, ikke noe mer." sa Holmes. Han hadde tre politifløyter til dem, som de skulle blåse i hvis de var i trøbbel.

Kapittel 16-17

KAPITTEL 17
Det var Pilar som kom på besøk. Hun ville hjelpe dem, men guttene var ikke særlig positive til det. Hun virket veldig skuffet, og gikk ut. Ozzie, Wiggins og Rohan dro for å møte Holmes. De gikk inn i en taxi som sto å ventet på dem.


KAPITTEL 16
Når Ozzie kom til borgen, holdt de andre på å spise brødskiver med bønner og pølser. Dette var et festmåltid for dem. Han stønnet og falt sammen på gulvet. Han blødde fælt. Han fortalte at når han hoppe ut av det lille vinduet, landet han på noe jernskrap. Han hadde et dypt kutt under skjorta. Nåla(Elliot) var flink til å sy, så man sydde sammen såret, mens Wiggins vaska såret. For å rense såret tok de en flaske sprit de hadde funnet i et skap, og helte over såret. Hele operasjonen gikk bra, men for at stingene skulle holde seg på plass, måtte Ozzie være rolig. Både Wiggins og Elliot var imot at Ozzie skulle bli med til Holmes samme kveld, men Ozzie ville være med allikevel. Litt senere kom det en mørk skikkelise gående mot dem, "God kveld, gutter.".

Kapittel 13-15

Kapittel 15
Ozzie hadde vært borte hele dagen, så nå måtte han tilbake til avskrivingsbyrået. Crumbly, sjefen hans var våken når han kom fram, og han var ikke blid! Han fortalte at han hadde en viktig jobb i morgen, og at han fikk med han og bestille hvis han ikke var hjemme da. Crumbly skulle til å lenke ham fast, men siden han kunne få vondt i håndleddet dagen etter, fikk han være fri. Ozzie hadde avtalt med Holmes og Wiggins at de skulle møtes seinere på kvelden. Det var et lite vindu i hjørnet av rommet, og Ozzie så en utvei. Han brydde seg ikke om at det var langt ned og at Crumbly kom til å varsle myndighetene hvis han fikk vite om dette. Når Wiggins og Homes ventet på han, spilte det ingen rolle.


Kapittel 14

Sherlock Holmes fortalte at Stuartkrøniken er regnet som den mest verdifulle boken i verden, og tilhørte kongefamilien. Karl 2 var han som laget denne boken. "Karl 2 ville at denne krøniken skulle være en privat dagbok for ham og hans etterfølgere, hvor de kunne skrive ned tanker og erfaringer." Boken har gått i arv i over 200 år, men nå er den stjålet. Den ble oppbevart i et lite leseværelse i tredje etasje, som bare kunne bli benyttet av dronningen og hennes nærmeste medhjelpere. Døra var alltid låst, men vinduet var usikret. Da Holmes var der for å lete etter spor, fant han ingenting utenfor, ingenting i selve rommet og ingenting i vinduskarmen, men han fant et ovalt utrykk av en fot utenfor vinduet- en turnsko. (SIDE 138) Holmes var sikker på at Orlando Vile hadde gitt Zalindas i oppdrag å hente ut Stuartkrøniken for ham, og fordi Vile ikke vile bli tysta på, drepte han Zalindas ved å skjære over kjernen i tauet, slik at når tauet ikke tålte vekta til Zalindas mer, røk det.

KAPITTEL 13
Da guttene kom tilbake til Baker Street fikk dro de til Homes. Det var første gang Ozzie møtte Holmes, men det gikk bra. Holmes likte Ozzie. Guttene fortalte hva de hadde funnet ut mens de var på sirkuset; Jones-familien og tauselgeren Orlando Vile- Holmes var mektig imponert. Orlando Vile har drept mange mennesker og har gjort mange grovtyverier. Han kom til London med god økonomi for 5 år siden og har vært her siden da. "En mesterstjerne når det gjelder å planlegge tyverier"- Holmes.
Ozzie og Wiggins skjønte ikke helt hva Vile hadde med Zalindas og gjøre, og hvorfor Holmes brukte tida si på Zalindas når han hadde blitt kontaktet av prinsen av Wales... Før Holmes forklarte noe av det der, skulle han fortelle dem om Stuartkrøniken.

Kapittel 9-12

KAPITTEL 12
Etter møtet med Indigo, gikk de til teltet til Madam Estrella, moren til Pilar. Siden hun ikke var hjemme, benyttet de sjangsen til å prate ut om alt, og når de var ferdige med det ville Pilar spå dem. Hun begynte med Ozzie. "mannen dere leter etter, dør mer enn èn gang. Han er som vann. Dere kan holde ham, men han renner bort mellom fingrene på dere. Dere er ingenting for ham, bare rusk som han kan knipse vekk. Jeg ser mørke utsikter for dere. Dere kan kommme i fare. Dere må holde sammen hvis dere skal overleve. Den som handler alene, kommer til å møte den visse død." Hun hadde fått en rar og ukjent stemme, hørtes ut som en gammel dame. Hun pekte på Ozzie og sa med en mye roligere stemme: "Mannen du leter så veldig etter, er ikke den du tror. Lev i nuet, min sønn. Det er det eneste som betyr noe." Den siste stemmen tilhørte moren til Ozzie. Moren hans fortalte gjennom Pilar: "Du har mer enn en far. Den ene vil hjelpe deg, den andre vil skade deg. Glem begge to...". Mer fikk hun ikke sagt før hun ble helt gal. Heldigvis kom moren til Pilar, men da var Pilar litt roligere. Hun fikk streng beskjed om å ikke gjøre det der igjen. Madam Estrella fortalte guttene at Pilar hadde litt vill fantasi, og at det hun hadde sagt var galt. Guttene dro med en gang, men før Wiggins rakk å komme seg vekk fikk Pilar tak i han og sagt at det hun sa var 100% sant.


KAPITTEL 11
Siden Karlov ikke viste noe om selve drapet mot Zalindas, bestemte de seg for å finne ut mer og Indigo Jones. Klovnene hadde kommet med alvorlige beskyldninger mot han. Ozzie ble valgt ut for å snakke med Indigo. Når de kom til sirkus teltet, øvde han på linen, å han ville ikke komme ned for å snakke med Ozzie, så han måtte klatre opp. Det var ikke enkelt og helt ufarlig det han gjorde, men skulle han finne ut noe, måtte han gjøre det. Indigo var ikke enkel og prate med, men han fortalte navnet til tau-selgeren; Orlando Vile.


KAPITTEL 9 OG KAPITTEL 10

Guttene sto ved en karusell og diskuterte hvordan neste steg skulle bli når Pilar, jenta som fulgte etter Ozzie, kom gående... Hun ville hjelpe til med oppdraget. I begynnelsen ville ikke guttene la henne gjøre det, men til slutt ga de seg og delte seg opp i to grupper; Ozzie, Wiggins og Pilar skulle se til knivkasteren Karlov, mens Rohan og resten skulle sjekke Jones-familien.

Da Ozzie, Wiggins og Pilar kom til Karlovs telt fortalte Pilar at den gamle assistenten hans, Penelope hadde dratt fra Karlov med Cæsar, og at det hadde gått hardt inn på han. Etter litt om og men bestemte de seg for at Pilar skulle spørre om hun kunne bli assistenten hans. Wiggins og Ozzie gikk bak teltet, la seg på bakken og åpnet telt-duken for å se hva som skjedde... Inne i teltet var det helt mørkt. Pilar fortalte at hun ville være den nye assistenten hans, og siden showet hans var blitt mindre populært uten Penelope, skulle han la henne prøve seg. Han bandt henne fast på plata og snurret den rundt. "Bare stå helt rolig, kjære venn. Der er det viktigste. Penelope var alltid så rolig og avslappet." Pilar skjønte at hun kanskje ikke skulle ha sagt "ja" til å gjøre dette. Det var skumlere enn hun hadde trodd. Skiven gikk rundt og rundt. Karlov kastet den femte kniven og traff henne like ved det høyre øret. Skiven gikk fortere og fortere, nå var Pilar redd og ville av. Ozzie og Wiggins hoppet fram og fanget Karlov. De hang han på skiven, som snurret og til slutt ble han hengende opp ned. Ozzie fikk Karlov til å fortelle hva han viste om Zalindas, og det som skjedde den kvelden de døde. Han viste ikke mer enn at Zalindas og Penelope hadde dratt avgårde med en skummel mann, og at tre medlemmer fra Zalindas hadde kommet tilbake, uten Cæsar og Penelope.

Rohan og de andre gikk inn i sirkus teltet. Der øvde Jones-familien på lina, så de fikk ikke gjort så mye da. Etter litt kom det noen klovner inn som hadde kommet med alvorlige beskyldninger mot Indigo Jones. Han er lederen i familien og hadde kriminell bakgrunn.

Kapittel 8

KAPITTEL 8

Barboza fortalte at Zalindas hadde vanket rundt med en merkelig fyr som solgte tau, men at han ikke virket som en typisk tauselger. Holmes hadde fanget opp at det var fire medlemmer i Zalindas, og at det bare var tre som holdt opptreden når de døde. Det fjerde medlemmet i Zalindas het Cæsar og var yngst i flokken. Han hadde reist vekk med assistenten til knivkasteren.

Når det gjaldt tauet, så man at det var oppfliset, og det var det. Men tauet røk ikke helt uten videre. Wiggins fant jo drapsvåpenet i sirkus-teltet; en nål. Ikke hvilken som helst nål. Hvis man vrir på den, kommer det en liten kniv opp. Drapsmannen hadde stukket nåla inn i tauet, vridd på nåla slik at kniven kom fram og skjært av kjernen i tauet. Når han hadde gjort det fikk han ikke vridd nåla slik at kniven gikk inn igjen, og siden han var redd for å skjære hele tauet, stakk han nåla helt inn og håpet at ingen skulle legge merke til den. Nå var Wiggins og de andre klar for neste oppgave.

Kapittel 3-7

KAPITTEL 7
Holmes og Watson sto og snakket med sirkusdirektøren Barboza og inspektør Lestrade. Sherloch Holmes forklarte Barboza at han trodde det lå mer bak linedansernes død enn at tauet røk. Etter en liten stund fikk Sherlock se inne i sirkus-teltet etter spor. Mens dette skjedde var Ozzie på vei mot borgen. Når han kom dit, fant han avisa med en sirkel rundt artikkelen om linedansernes død og fortet seg ut for å haike opp til sirkuset. Når han kom til sirkuset følte han at noen så på han, så han snudde seg og bak han sprang det en mørk skikkelise vekk fra han. Han sprang til Wiggins, og fikk fortalt oppdraget. Deretter var han på vei for å finne noen nye sirkusfolk å prate med. Igjen følte han seg beglodd, og bak han sprang en mørk skikkelise inn i skyggen. Ozzie tenkte han skulle ta den skikkelisen, og sprang etter. Etter litt løping fram og tilbake, datt de inn i et telt til ei spådame kalt Madam Estrella. Hun spådde han, og hun ga han en veldig viktig beskjed: "Du må passe deg for den ukjente.".

Mens Ozzie ble spådd, fant Wiggins mordvåpenet; det var en nål med et lite barberblad i midten. "Genialt" var kommentaren fra Sherlock.

KAPITTEL 5 OG KAPITTEL 6
De hadde kommet fram til sirkuset, og gikk hver til sitt og prate med forskjellige folk om Zalindas. Sherlock Holmes trodde nemlig det lå mer bak ulykken til Zalindas, at tauet ikke hadde røket av seg selv osv... Elliot fant ut at linedanserne hadde vært uforsiktige og hadde vært sammen med folk utenfra. Rohan fant ut at "det var knivkasteren og ikke noen ulykke. Det var den sjalu drukkenbolten som gjorde det" mer fikk han ikke vite. Wiggins prata med en "kanon-mann", men fikk ikke noe informasjon om Zalindas fra han.

Alfie hadde først prata med ei pen dame med skjegg, men hun viste ingenting om Zalindas, så han gikk mot et bål, siden han frøs. Der sto det fire menn og to damer. Alfie gjømte seg bak ei eske, og tyvlyttet på hva de sa. De prata on at de skulle ta over numeret til Zalindas, siden de var døde. For Alfie hørtes det ut som om de sto der og tilsto hele forbrytelsen! De gikk litt fram og tilbake, men da Indigo Jones løftet handa si for å si noe, ble det helt stille; "Jeg har alltid fulgt klanens vilje, og det har ført til at vi har gått glipp av en del gode sjangser. Nå har jeg skaffet oss denne muligheten, og den må vi ta. Ellers har innsatsen min vært til ingen nytte".

KAPITTEL 4
Guttene løp så raskt de kunne mot Holmes sitt hus. Det lette yret hadde gått over til silregn, så nå gjaldt det å være raske! På veien mot huset, løp Wiggins rett i en politikonstabel. Han ble lett forfjamset, men oppdaget raskt at det var politikonstabelen han hadde dultet i. "Jeg har løpt ner en pol'timann! Stikk!" De sprang opp trappa til Holmes og inn i stua. Watson ble så forskrekket at han sølte koppen sin med te over fanget. Politikonstabelen kom inn, og sa han skulle fjerne ungene så fort som overhodet mulig. Watson var helt enig, men da sa Sherlock: "Nå, nå, mine herrer. Disse guttene ser kanskje litt lurvete ut, men de arbeider faktisk for meg. De kan da ikke mene at De anklager dem for en forbrytelse, konstabel Grey? Den tilsølte uniformen Deres tyder på at de har hatt et beklagelig uhell." Tjenestedama i huset tok seg av politikonstabelen, mens Holmes ga guttene det nye oppdraget deres; de skulle finne ut hva som skjedde med Zalindas.

KAPITTEL 3
Ozzie og Wiggins var tilbake i Baker Street, i vognfabrikken de kalte "borgen". De hadde med seg en sekk med poteter, og de andre guttene ble veldig glade. Wiggins fortalte om prinsen, og at han trodde de snart kom til å få et nytt oppdrag fra Holmes, noe han hadde ganske rett i. En liten stund etterpå banket det på døra: "Lukk opp, Wiggins!". Det var Billy, tjenestegutten til Sherlock Holmes. Alle guttene dro til Holmes kontor, bortsett fra Ozzie; han måtte til butikken han jobbet i.