Kapittel 20-27

KAPITTEL 27

Etter ca. en halvtime var Holmes, Watson og resten av hjelpetroppen tilbake i Baker Street, rundt bålet i borgen. Politiet hadde arrestert alle de som var innblandet i denne forbrytelsen, bortsett fra Moriarty. Ozzie ga krøniken til Holmes, og begynte å fortelle om krøniken. Den var full av voggeviser, små dikt og sanger fra forskjellige tider. Watson var overrasket, og lurte på om Holmes hadde fått i oppdrag å finne en barnebok, og Ozzie svarte; "Ikke akkurat, doktor. Det er lett å se på alt gullet og alle juvelene på permen at dette er en utrolig verdifull bok. Men det er bare småtteri mot de skjulte skattene denne boken inneholder." Ozzie fortalte at disse "egga" som han hadde nevnt til Pilar, var edelstener, formet som egg gjømt i midten av boka. Holmes fortalte at det var de såkalte Galilea-eggene. "Antageligvis de mest verdifulle smaragdene i verden." sa Holmes. Han fortalte også at Ozzie ikke skulle dra tilbake til avskrivingsbyrået, og at han heller skulle bli i borgen. Wiggins og de andre hadde ikke noe i mot det, og Ozzie ble rørt til de grader. Sherlock Holmes hadde lovet dem eb god belønning, alle sammen. Guttene fikk beskjed om at de måtte hvile litt, for de hadde mer arbeid å se fram til. Pilar, som enda var der, hadde blitt lovet å få besøk på sirkuset, og hadde problemer med å holde tårene tilbake når hun dro. Når hjelpetroppen ble alene, fant de fram ullteppene sine. De la seg ned, og slappet av, mens Wiggins, som ikke trengte å bli bedt to ganger, sang en vise til dem.

KAPITTEL 26

De dro avslappet og mette ned til avskrivingsbyrået, og dro til hver sin plass i området for å følge med på Moriarty og krøniken. De så at det kom tre helt like vogner, med to helt like hester til hver vogn, og de tre kuskene hadde like flosshatter, gråfrakker og lignet hverandre på en prikk! "Det er det gamle begerspillet" mumlet Holmes. Wiggins fikk beskjed om å si ifra om at oppdraget var over. Wiggins klappet Shirley med overdrevne bevegelser. Elliot og de andre forstod greia, og nikket. Samtidig kom det noen mennesker ut med en bok pakket inn i papir. Elliot og gjengen fikk beskjed om å skremme hestene, mens Rohan skulle bli med Holmes. Wiggins, Pilar, Rohan og de andre ble med Holmes inn i et smug ved siden av avskrivingsbyrået. Der sto det en annen hestedrosje å ventet. Etter litt om og men fikk de tak i både Ozzie og krøniken.

KAPITTEL 25

Tre dager var gått, og Wiggins og Pilar hadde ikke hørt noe fra Ozzie. De hade såvidt vært i butikken, og der så de Ozzie som kopierte en bok. Ozzie hadde fortalt Pilar at Moriarty ikke var død, og at han holdt på å kopiere stuartkrøniken for han. Ozzie sa også at det ikke var en bok, men en skattekiste. Det som sto i den betydde ikke noe, men at det var egg nok til å kjøpe en hel hær i boka. Holmes ble ikke stort overrasket, og sa at de skulle begynne å planlegge neste trekk, som var å redde både Ozzie og krøniken, samtidig som de måtte ta Moriarty. Han fortalte også at han hadde bestillt krøniken av Moriarty, men at han måtte avlyse den nå. Han hadde gitt seg ut for å være Stocker Bowes, en sveitser med dårlig rykte som samla på sjeldne bøker. Moriarty hadde kontaktet han dagen etter, og sagt at handelen var i boks. Holmes og de andre måtte være med avskrivingsbyrået om ca. tre timer, men mens de ventet tok de seg en liten mat pause.

KAPITTEL 24

Når de hadde kommet fram til Baker Street, sa de "adjø" og gikk hver for sitt. Ozzie gikk tilbake til butikken og la seg. Når han våknet igjen, møtte han Crumblys ansikt. Han virket rar. Dette var dagen han skulle få det store oppdraget sitt. Når han kom ut til mannen, virket han veldig merkelig. Han hadde med seg en bok. Den var dekket med juvel. Ozzie la fort merke til at dette var stuartkrøniken, og at den fyren... Det var Moriarty! Han var ikke død, og nå ville han at han skulle kopiere stuartkrøniken! Moriarty var så imponert over kopierings-evnene til Ozzie, at han tilbudte han en jobb hos ham, men først måtte han gjøre arbeidet ferdig, iløpet av fem dager bare! Moriarty hadde eltet to mannfolk hos Crumbly, slik at de kunne holde øye med Ozzie når han kopierte.

KAPITTEL 23

Holmes, Ozzie, Wiggins, Pilar og Rohan ble kjørt tilbake til Baker Street. Guttene og Pilar fikk skryt av Holmes for innsatsen den kvelden.

KAPITTEL 22

Vile fortalte at han var alene om å planlegge inbruddet av stuartkrøniken, og at Moriarty hadde tatt med seg krøniken til døden. Holmes var sjokkert.

KAPITTEL 21

Ozzie klarte å fange den pukkelryggede mannen som passet båten, mens Wiggins fikk tak i veskene som Vile og Moriarty hadde, samtidig som Holmes dro etter vogna som Moriarty prøvde å flykte med. Vile var på vei ned mot båten for å slippe unna, men Ozzie hadde tatt vekk all kulla fra båten og motoren, slik at når Vile slå på båten, og prøvde å rømme, kom han seg ikke langt. "Dette skal koste deg dyrt, din elendige, lille rakker. Du kommer ikke til å leve lenge!" ropte Vile til Ozzie, når han så politibåten som kom mot han. Imens hadde Holmes klart å komme seginn i vogna, og med hjelp av Rohan, fikk de kusken vekk, slik at Holmes hadde styringa over vogna, men det gikk ikke så fint som han trodde. Han læsnet de vettskremte hestene fra vogna, og når han gjorde det, så han at vogna var på vei mot bryggekanten og vannet, så han hoppet ut av vogna før den landet i vannet. Moriarty hadde vært bak i vogna, men han dukket ikke opp til overflaten.

KAPITTEL 20

Kusken, Vile og en annen mann sto ved siden av vogna. To av mennene bærte på en stor veske. Vile og den andre mannen gikk inn i et hus, mens kusken ble stående igjen for å passe vogna. I samme øyeblikk hadde Wiggins listet seg så stille han klarte mot husveggen, men med et uhell sparket han i en blikkboks som lagde lyd. Kusken kom gående mot han, men da løp han så stille han klarte inn i et portrom. Når kusken ikke så noen i nattemørket, gikk han tilbake.

Ozzie begynte å forme en plan for hvordan han kunne ta Vile. Han husket at Holmes hadde sagt at de ikke måtte ta kontakt under noen omstendigheter, men var det noen andre muligheter? Han fikk øye på noe fiskegarn, og husket å ha sett en blokk og en talje et sted.

Gatelyktene på gaten lyste opp rommet Vile og den andre mannen befant seg i. Holmes tok opp en kikkert og begynte å studere. Pilar fortalte at hun kunne lese på munnen, så Sherlock ga henne lov til å se etter Vile og denne ukjente mannen. Vile fortalte at han hadde dumpet Cæsar og Penelope i elva. Den ukjente mannen, som het Moriarty, rekte krøniken til Vile. Holmes gikk ut, mens Pilar ble igjen på rommet.