mandag 9. mars 2009

Kapittel 3-7

KAPITTEL 7
Holmes og Watson sto og snakket med sirkusdirektøren Barboza og inspektør Lestrade. Sherloch Holmes forklarte Barboza at han trodde det lå mer bak linedansernes død enn at tauet røk. Etter en liten stund fikk Sherlock se inne i sirkus-teltet etter spor. Mens dette skjedde var Ozzie på vei mot borgen. Når han kom dit, fant han avisa med en sirkel rundt artikkelen om linedansernes død og fortet seg ut for å haike opp til sirkuset. Når han kom til sirkuset følte han at noen så på han, så han snudde seg og bak han sprang det en mørk skikkelise vekk fra han. Han sprang til Wiggins, og fikk fortalt oppdraget. Deretter var han på vei for å finne noen nye sirkusfolk å prate med. Igjen følte han seg beglodd, og bak han sprang en mørk skikkelise inn i skyggen. Ozzie tenkte han skulle ta den skikkelisen, og sprang etter. Etter litt løping fram og tilbake, datt de inn i et telt til ei spådame kalt Madam Estrella. Hun spådde han, og hun ga han en veldig viktig beskjed: "Du må passe deg for den ukjente.".

Mens Ozzie ble spådd, fant Wiggins mordvåpenet; det var en nål med et lite barberblad i midten. "Genialt" var kommentaren fra Sherlock.

KAPITTEL 5 OG KAPITTEL 6

De hadde kommet fram til sirkuset, og gikk hver til sitt og prate med forskjellige folk om Zalindas. Sherlock Holmes trodde nemlig det lå mer bak ulykken til Zalindas, at tauet ikke hadde røket av seg selv osv... Elliot fant ut at linedanserne hadde vært uforsiktige og hadde vært sammen med folk utenfra. Rohan fant ut at "det var knivkasteren og ikke noen ulykke. Det var den sjalu drukkenbolten som gjorde det" mer fikk han ikke vite. Wiggins prata med en "kanon-mann", men fikk ikke noe informasjon om Zalindas fra han.

Alfie hadde først prata med ei pen dame med skjegg, men hun viste ingenting om Zalindas, så han gikk mot et bål, siden han frøs. Der sto det fire menn og to damer. Alfie gjømte seg bak ei eske, og tyvlyttet på hva de sa. De prata on at de skulle ta over numeret til Zalindas, siden de var døde. For Alfie hørtes det ut som om de sto der og tilsto hele forbrytelsen! De gikk litt fram og tilbake, men da Indigo Jones løftet handa si for å si noe, ble det helt stille; "Jeg har alltid fulgt klanens vilje, og det har ført til at vi har gått glipp av en del gode sjangser. Nå har jeg skaffet oss denne muligheten, og den må vi ta. Ellers har innsatsen min vært til ingen nytte".

KAPITTEL 4
Guttene løp så raskt de kunne mot Holmes sitt hus. Det lette yret hadde gått over til silregn, så nå gjaldt det å være raske! På veien mot huset, løp Wiggins rett i en politikonstabel. Han ble lett forfjamset, men oppdaget raskt at det var politikonstabelen han hadde dultet i. "Jeg har løpt ner en pol'timann! Stikk!" De sprang opp trappa til Holmes og inn i stua. Watson ble så forskrekket at han sølte koppen sin med te over fanget. Politikonstabelen kom inn, og sa han skulle fjerne ungene så fort som overhodet mulig. Watson var helt enig, men da sa Sherlock: "Nå, nå, mine herrer. Disse guttene ser kanskje litt lurvete ut, men de arbeider faktisk for meg. De kan da ikke mene at De anklager dem for en forbrytelse, konstabel Grey? Den tilsølte uniformen Deres tyder på at de har hatt et beklagelig uhell." Tjenestedama i huset tok seg av politikonstabelen, mens Holmes ga guttene det nye oppdraget deres; de skulle finne ut hva som skjedde med Zalindas.

KAPITTEL 3
Ozzie og Wiggins var tilbake i Baker Street, i vognfabrikken de kalte "borgen". De hadde med seg en sekk med poteter, og de andre guttene ble veldig glade. Wiggins fortalte om prinsen, og at han trodde de snart kom til å få et nytt oppdrag fra Holmes, noe han hadde ganske rett i. En liten stund etterpå banket det på døra: "Lukk opp, Wiggins!". Det var Billy, tjenestegutten til Sherlock Holmes. Alle guttene dro til Holmes kontor, bortsett fra Ozzie; han måtte til butikken han jobbet i.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar